MINE DIKT av Sigve Lauvaas - LØSREVNE Dikt12 *1990-1999

Ill.foto

12.

BÅL

Bålet er utbrent.

Rundt oss er bare aske.

I parken ligger gravene strødd.

Landsbyen er jevnet med jorden,

Broene er knust.

Høstvinden pisker mot marken,

Og trærne forkynner fred.

All uro er borte. Vi lever. 

Men også vi må dø en dag

Under himmelbålet.

SKRIVE

At ordene har makt,

Forstår jeg nok.

Jeg ber dem tie.

Jeg kan ikke skrive dikt

Med døde ord.

Ordene faller lett

Fra tastaturet.

Og jeg må være våken

Så jeg kan se sommeren

I alt jeg skriver.

Ordene flyter i lys

Og kommer til meg

Fra hjertebunnen.

Jeg sprer dem ut i dag

Som tamme duer.

REGN

I natt kommer vinden og regnet,

Og stormen banker på.

Jeg våker over Norskehavet -

Og tenker på fiskerkonen

Som venter med fire små.

Fuglene våkner fra drømmen

Og flakser i værbitt rom.

Regnet pisker på fjellet

Og himmelen er tung som bly.

Alene må jeg vandre i regnet

Og har ingen sted å bo.