http://kunstdikt.blogspot.no/
1.
DIKTFra en villmark kom diktet til meg
og klamret seg fast.
Som en sommerfugl fløy det i vinden.
Alt jeg har funnet på veien
av gull og korn,
har jeg prøvd å ta med meg.
Derfor har jeg vandret langsomt
med øyner og ører.
Nå sitter jeg på en stubb
og kjenner åringene i kroppen.
Og inne i meg vokser en lengsel
om å se enda mer.
ENSOM
Ensomhet er som en klam hånd.
Jeg sitter i skogen og ser alt, og drømmer
om å komme nær den ene.
Og jeg er uendelig varsom.
Jeg vil ikke bøye greiner med makt,
aldri sage et tre.
Om vinteren er kald, vil jeg heller gå en tur.
Når kroppen beveger seg,
gir også den varme.
Jeg er uendelig glad for livet.
Jeg er som en villblomt - som klamrer seg fast.
Her er jeg nå, og du kan se meg i speilet.
Mitt ansikt lyser i ditt.
Så er vi venner i ensomheten.
Snart er jeg over det verste, snart
vil det regne i fjellet.
Og skogen venter på vann.
Det er bra å ha en kilde å gå til,
og noen som bryr seg.
