 |
| van Gogh-Ill. |
13.
REGN
I
natt kommer vinden og regnet,
Og
stormen banker på.
Jeg
våker over Norskehavet -
Og
tenker på fiskerkonen
Som
venter med fire små.
Fuglene
våkner fra drømmen
Og
flakser i værbitt rom.
Regnet
pisker på fjellet
Og
himmelen er tung som bly.
Alene
må jeg vandre i regnet
Og
har ingen sted å bo.
LODD
Jeg
kommer med den lodd jeg har
Og
tiltrekkes av berøring.
Jeg
vet at noe nok gikk galt
Når
minstemann fikk avføring.
Tiden
gir oss rom til alt.
Vi
strikket julevotter.
Så
går vi ut i stjernenatt
Og
danser så kroppen svetter.
SKYER
Nå
ser jeg drivende skyer
Over
jordens eventyrland.
Jeg
bor i et lite fiskevær,
Uten
strøm og vann.
Solen
måler landskapet
Og
jeg får et gledelig syn.
Skyer
maler himmelen rød.
Da
blir det sol på ny.
Lyset
løfter frem sitt bud.
Alle
har noe å si.
Jeg
ønsker velkommen alle små.
Velsignet
er barnet ditt.
LIVET
Livets
sekunder er dyrebar.
En
reise i sekunder gir perspektiv,
Livet
er mer enn en gammel eik.
Livet
er far og mor.
Jeg
elsker sekunder, og livets kilde
Som
prøver å gi hver enkelt
En
salmeskatt.
Litt
visdom fra ordet
Vil
leve i oss, og lyse
Over
hele verden i hundre år.
Det
sier vår kjære mor.
BREV
Jeg
skriver et brev
Til
min kjære mor,
Og
forteller om Amerika.
Jeg
reiser til Dakota i nord
Og
leter etter gammel slekt.
En
enke lyser i språket der
Og
tårene triller ned.
Hun
kom til det nye landet
Da
hun var åtte år.
Nå
er hun nitti, og håper sterkt
Å
se sine kjære igjen.
Om
natten er mørk, kan det gjerne gå.
Hun
er frisk, og har fått seg en venn.
FLUKT
Angsten
må flykte.
Verden
er full av hat.
Åpne
ansikter søker jeg nå.
Der
kan jeg finne husrom
Og
spise meg mett
Av
kjærlighet.
La
meg få bo i Jerusalem
Og
nyte godt av kongens fat.
Åpne
ansikter elsker jeg.
Der
finner jeg trygghet og ro,
Og
kan vokse til uante høyder.
Min
venn er født i dag.
FJELL
Snøen
laver. Fjellet lever.
Fjellet
puster. Isen roper.
Breen
reiser, frosten sprenger.
Hvite
korn i fjellet synger.
Snøen
vokser inn mot vidda.
Vinden
uler som en varg.
Livet
her er bare under.
Isen
lever. Det er natt.
Breen
sprekker frem mot våren.
Dype
spor vil lyse opp.
Rein
og hjort på heimebøen
Synger
høyt om livet sitt.
VÅR
IGJEN
Etter
plaskregn
Kommer
solregn, kommer
Regnbue
og solglitter i trær og fjell.
Solen
spiller på regnet
Og
regnet spiller på fjellet,
Og
så er det vår igjen.
Du
blir vekket av sol
Og
fuglekvitter.
Regnet
er stille dugg over eng og voll.
Solen
gyller landskapet.
Jeg
forsøker å klimpre på gitaren
Grytidlig,
før barna har stått opp.
SOMMER
Plutselig
kommer sommeren løpende
Gjennom
tunet
Med
en snert av solvind
Over
gras og fjell.
Skyene
er lette og vinker farvel
I
det endeløse rommet,
Mens
jeg trimmer plenen
Og
ser etter bringebær.
Sommeren
tar oss med hele tiden
Og
bærer oss til drømmeplassen,
Der
vi kan hvile ut
Og
samle krefter til en ny dag.
Igjen
og igjen kommer sommeren
Og
skaper liv og røre,
Og
fugler og trær får vinger
Som
et under - i sollyset.
VEISKILLE
Vi
står ved et veiskille,
Og
beklager ikke,
Men
forteller gjerne om veien
Til
fuglene får vinger,
Og
vi må begynne på nytt.
Vi
forteller om himmellyset
Og
de dype netter med midnattssol.
Hver
dag kommer vi til et veiskille,
Og
vi blir tryggere –
Helt
til vi ikke ser målet klart.
Da
må vi søke hjelp av himmellyset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar