torsdag 8. januar 2015

MINE DIKT av Sigve Lauvaas - LØSREVNE Dikt2 *1990-1999



Ill.foto



2.
DET GÅR

Det går opp og ned.
Men ingenting skremmer.
Den late får sitt.
Den flittige utvider huset.

Skogen vokser, fjellet står fast.
Den som går, finner nok fram
Før månen kommer
Og kveldsmaten kaller.


LANGT

Det er langt mellom folk på vidda.
Det kan gå uker før nye spor
Gløder i landskapet.
Helst er det rein og villdyr som reiser.
De bor her, som oss.

Små stuer lyser ved fjorden.
De er venner og naboer i hundre år.
Alle snakker om alle,
Og ingen bekjentskaper eller giftermål
Kan ryste landskapet.

Det er langt til butikken,
Men fjorden er ikke langt unna.
I fjellmørke er det best å holde seg i ro.


VÅRT LIV

Vårt liv er lite verdt.
Men alle er unike,
Og alle har livet kjært,
Som fred og frihet.

Vårt liv er en gnist,
Et speil, en elv.
Alt som lyser vår
Og renner gjennom oss,
Skal bli til liv
Som gras og skog.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar