MINE DIKT av Sigve Lauvaas - LØSREVNE Dikt14 *1990-1999

Et van Gog hus-Ill.

14.

TID

Tiden er i rommet,

Og vi er i rommet.

Tiden følger oss på vår vandring.

Vi bor i rommet, i tiden

Som tikker sekunder, minutter,

Mens klokkene slår og hjertene banker.

Vi er oss selv, og speider i rommet

Og opplever bevegelser og pust

Fra skog og fjell og hav.

Tiden er usynlig, vinden er usynlig,

Men gjør seg til kjenne i landskapet,

Som mennesker og dyr.

Her lever vi vår vennlige barndom.

Tiden er for oss en kilde til liv.

Den favner oss og bærer oss

På sine skuldre.

Alle er prisgitt tiden. Når tiden klippes,

Er vi ferdige med reisen.

Et teppe legges over øynene,

Og kroppen seiler til en ny havn.

FROST

Snøen ligger tykk og kald,

Og alle himmelens lykter blinker.

Det er natt over Jerusalem,

Og frost over Golan.

Om morgenen titter solen frem

Og skaper liv og glede.

Snøen ligger som et teppe,

Og alle spor blir synlige.

Frosten gir seg til kjenne for alle.

Den taler sitt mektige språk

I et gitter av lys og mennesker

Fra hele verden.

Frosten advarer oss

Mot det som verre er.