VÅR KALDE JORD Poesi 1997 – s.25-28 Sigve Lauvaas

Nordlys-ill.

REISEN

Den vanvittige reisen

Gjennom hele livet, gjennom vinterstorm

I øde strekninger – langt fra folk.

Jeg satt i flyet,

Og reddet livet med fallskjerm.

Jeg hadde vinger og fløy,

Som en besetning på et elsket fly,

Gjennom hele livet.

Jeg undrer meg på kloden vår,

Som er så kald i dag.

Jeg undrer meg på nesten alt,

Men griper tak i lyset.

Jeg trenger lys og regn til reisen min,

Og litt luft for å overleve.

Jeg troner ikke høyt, men reiser

Gjennom vinterstorm og kulde

Til Sibir, eller Mongolia.

Jeg kommer alltid frem - til slutt.

DE UNGE

De unge traver og trener,

Og holder seg til lysløypene.

De kaster ikke bort tiden med aviser,

Og de kan ikke strikke.

De unge går på skole, formerer seg

Og søker jobb i byen,

Der tilbudene er best.
Så går de på butikken med handleposen.

De unge bor i leiligheter,

Og holder styr på økonomien.

Noe får de i kontanter for sitt glade smil,

Og noe betaler de i skatt, -

Eller det går opp i opp.

LANDEVEI

Ved livets landevei

Er en åkerlapp.

Og over fjellet slynger stien seg.

Den er farlig om vinteren,

Når frosten sprenger

Med førti grader minus

Langs landeveien er ingen lys,

Bare måne og stjerner.

Nede på jorden er vinteren kald.

I nord søker menneskene sammen.

Da tåler de mer

Av denne hjerteløse kulden.

Alle landeveier går gjennom tider

Med høst og vinter, sommer og vår.

Det finnes møteplasser langs veien,

Der vi kan drikke vann

Og spille på fløyte.

Og vi kan lære nye språk.

LYS VOKSER

Lys vokser, skygger vokser, alle vokser.

Vi blir tyngre dag for dag.

Det lyser visdom i fjellet.

Og vi fordyper oss i glorien,

Som taler vårt språk.

Lyset vokser inn i trær og busker,

Og bretter seg ut i blomster og lauv,

Som lyser over hele verden.

Og alle mennesker - som lever,

Har lyset i sitt hjerte.

Lyset vokser i ordet, som styrer oss

Til gode gjerninger.

Lyset vokser til en evig vår.

RYTME

Rytmen i naturen

Og rytmen i menneskene,

Høres på stemmen, i språket.

Våre ansikter falmer ikke i lyset

Når vi følger rytmen.

I fest og hverdag danser vi

For vårt eget bilde.

Du elsker livet,

Og reiser som et hurtigtog.

Snart hører vi bare en svak lyd.

Så er alt slutt.

Se, solen seiler bort,

Og kommer igjen - hver dag.

Den har en rytme som gir liv

Til hele verden,

Og er skapt for å lyse

Inn i vårt hjerte.

NÅ

Nå går det bedre.

Hver dag er en levende dag.

Selv i mørketiden er jeg våken,

Og følger trafikken.

Jeg har fortsatt mye å lære.

Mitt innerste og ytterste

Snakker sammen.

Jeg tror på dialog i verden.

Lyset snakker med en stemme,

Men tiden høres som en buldrende bekk.

Og jeg krabber til utsikten

For å se morgenstjernen. 

BYEN

Disse mørke gatene med falleferdige hus

Lyser med en davidstjerne.

Byen har vært delt.

Nå er porten åpnet til det indre.

Menneskene har også et indre liv,

Som de må ta godt vare på.

En dag kommer kanskje krigen til oss.

Da trenger vi en sterk tro.

Døde byer er ingenting å fortelle om.

De har skrevet sin historie.

Men i gatene i Nye byen suser trafikken,

Og ingen har tid til hverandre.

STADIG

Stadig snakker vi om været,

Og været har vi alltid.

På reisen vår er været ofte begynnelsen

Til en god samtale.

Vi sukker og har pauser, spiser litt,

Men kommer alltid tilbake til været,

Som en kilde til alt.

Våre ansikter er preget av været.

Noen snakker om miljøet,

Men været kommer ingen forbi.

Trøstig snakker vi om været

Som en tilværelse mellom liv og død,

En pol for forskere og vismenn.

Været er viktig for kornåkeren,

Både på indre og ytre plan.

Været gir oss en pekepinn på livet

Og kloden vår.

Nordlys-ill.