 |
| M.Skjelbred-ill. |
BILDER
Bilder
strømmer i tiden,
Og
dukker opp som brev,
Og
i drømmer om natten.
Bilder
på bilder, tett i tett,
Blir
til en vev i livet.
Av
alt vi sier, tenker og tro,
Er
bilder - som utsikt
Til
en ny tid.
Bildene
bærer oss frem
Som
luft og lys.
Bildene
åpner dører.
De
strømmer imot oss
Fra
fjerne himmelstrøk,
Og
fører oss til en åpen sal
Hvor
vi kan tale fritt,
Og
er i balanse.
DE
SKRIVER
Med
spisse albuer
Går
grådige nasjoner over jorden.
De
lyser etter kraft og mat
Til
stadig nye millioner.
Sletteland
blir fotografert.
Og
snakket rundt bordet
Er
om en ny tid, en ny verdensorden.
Den
stikker i hjerter og bein.
At
fremmede bygger plantasjer
I
Afrika, Brasil, Guatemala,
Forteller
at de rike styrer alt.
Smerten
drypper i jorden som dugg,
Og
blir borte i solen.
Da
er alle innskrevet i taushet.
VIND
Vinden
fløyter i graset.
Døde
puster under jorden,
Og
vannet har sine veier.
Solen
går og kommer
Som
et tidsur, en god venn.
Livets
lov kan ikke svikte.
Nedlagte
gruver bygges ut,
Og
toget begynner å gå
Langs
gamle stier på prærien.
Vinden
bygger seg opp,
Og
våtmarker blir kornåkrer.
Verden
går videre i nord.
På
havet kaster bølgene,
Og
løfter seg som en makt
Som
overtar by etter by.
Folk
kryper på fjellet, i høyden,
Og
lyser etter et sted å bo.
De
har mistet alt.
KAST
DITT ÅK.
Kast
ditt åk,
Og
det er lettere å gå.
Se
deg ikke tilbake.
Elven
renner alltid en vei.
Og
alle elver møtes til slutt.
Kast
ditt åk,
Så
løfter verden seg.
Og
livet blir lett som en fot.
Landskapet
åpner sitt vindu,
Så
du kan se hjem til slutt.
KLARHET
Klarhet
i livet,
Har
bare den vise.
Alt
er så overfladisk.
Vi
blir aldri kjent med folk.
De
pakker seg inn.
Der
er dybde i en brønn.
Havet
velsigner og forbanner,
Men
ordet taler til hjertene.
Klarhet
skaper utsikt.
Når
mørket faller kan ingen se.
Men
i klarhetens lys
Åpnes
en ny verden.
Der
møtes vi som søsken og venner.
MINE
ORD
Mine
ord drukner i mengden.
Alfabetet
klarer ikke romme alt.
Bilder
flettes til en vev.
Mine
ord flyr i vinden
Uten
navn og adresse.
De
popper langs veien til Soria,
Hvor
kongen bor.
Mine
ord er en del av språket
Som
fedrene brukte
På
veien til Amerika.
Der
begynte et nytt liv.
Mine
ord blir født i det stille,
Og
knopper seg som trær i skogen.
Snart
skinner det i blomster,
Og
barnet smiler og ler.
ROM
Der
finnes mange rom i et hus,
Der
finnes mange stasjoner,
Oppholdssteder
langs ruten
Fra
fødsel til grav.
I
lys og mørke finnes rom
For
en hel verden,
Som
trommer og hyler i kor
Om
tapte drømmer.
Det
flyter en forventning i luften,
Og
forvandling skjer.
Varm
og kald luft møtes,
Mennesker
fra ulike nasjoner
Får
en ny begynnelse.
Det
er håp for alle.
UT
MOT HAVET
Store
vannmasser velter mot havet,
Som
sluker alt.
Jeg
holder meg i vinduet og ser
En
drøm blir skyllet bort.
Utsikt
er ikke bare vakker natur,
Men
et hav av problemer.
Livet
fosser i elever og stryk,
Og
forteller om håp og tro.
Jorden
er feberfylt. Alt er en kamp
Om
å overleve bølgene.
Alle
vil helst ha utsikt til havet,
Et
hav som er vår venn.
Når
havet koker, spiller jeg fiolin.
Jeg
svinger meg i vinden,
Og
venter på fred i livet.
Jeg
venter på våren – med deg. |
| M.Skjelbred-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar