MITT LIV Poesi 2007 Del10 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-ill.

SKRIVER

Når klokka slutter å tikke,

Og hjertet slutter å slå,

Skriver jeg punktum for livet,

Og legger meg ned.

Alle forstår denne veien,

Den er lang som et åk for mange,

Men kort - for den som elsker

Sitt liv og sitt fedreland.

Jeg skriver om underverker,

Og himmelens glød i oss.

All jorden ser barnebarn blomstre

I lyset av Jerusalem.

Når tiden rulles inn i et teppe,

Har jorden en stille stund.

De skyldige vrir seg i smerte.

Men våren skal komme igjen.

JEG SKRIVER

Jeg skriver utsikten,

Og lever i bratt terreng.

Jeg skriver et lite språk,

Og mine vers er ikke lange.

Men ordene ligger i dypet.

Jeg borer og meisler vei.

Snart skriver jeg alfabetet,

Og kjenner dråper av gammelt fjell.

Jeg skriver, og flyr

I fortid, nåtid og fremtid.

Hver tid har nok med seg selv.

Jeg frykter ingen forandring,

Men den kommer likevel.

AVMAKT

Jeg merker avmakt på veien,

Og griper til moden frukt.

Kraften og kilden er ordet,

Som lyser og skaper liv.

Vi skilles en dag ved porten,

Vi forlater hus og hjem.

De syke blir helbredet i troen,

De friske ber for sitt liv.

Avmakten sprer seg i rommet.

Her er ikke jobb, ikke mat.

Vi søker å vinne i lotto,

Og gir avkall på navnet i dag.

Da hagler det vrede i natten.

Lyn og torden blir krig.

Vulkaner spyr aske i skyer.

Trafikken blir blendet av sol.

Når ondskapen sprer seg i folket,

Stenger vi døren for Gud.

Vi trenger et språk med nærhet,

Vi trenger en levende tro.

HENDER

Kraftfulle hender

Bærer oss gjennom livet.

Vi er omsluttet, omfavnet av lys.
Luften gir håp for alle.

Vi føler, kjenner og smaker

Duften av kjærlighet.

Vi løfter hverandre i ordet,

Og bærer den lamme i mål.

Vi sår og planter i livet,

Og elsker våre søsken som barn.

Vi lukker dem inn i vår sirkel

På veien til Davids stad.

DE BER

Den som ber om større rom,

Er ganske liten av vekst.

Den som ber om mer hage,

Har aldri gått tur.

De gløder som byens barn

Etter mer av alt.

De ber om høyere hus,

Så de kan se hele verden.

Hva blir det neste de ber om?

De førstefødde kommer på hjul,

Og ber om en sikker vei.

De skal frem, og leve livet

De ber om en hånd å holde i.

Og alt går i boks, på skinner.

ELSKE

Elsker du meg?

Spør en nyperose.

Elsker du været - som farer forbi?

I lauvskogen elsker de unge,

I granskogen elsker de gamle,

Og alle har klærne på.

Det er sjelen de elsker.

Og englene kommer med brød og vin.

Alt vi sår, skal vi høste.

Og alt kommer til sin tid.

Vi elsker hverandre, som barn.
Og kjenner at livet tar slutt.

Vi går mot et bølgende hav,

Der ondskapen skylles bort.

LIVET

Hele livet er en varemesse.

Alt er på salg i dag.

Vi vasser og ror i tilbud,

Og kjøper – til huset er fullt.

Vi sorterer, og tar vare på skatter.

Vi pakker til flyttelasset.

Hver dag har sin egen møde.

Vårt liv er et stort palass.

Vi vokser med ting og penger,

Og har lystige barn på slep.

Vi kjøper, og soler vår ansikt

Og lever i kjærlighet.

OMFAVNE

Jeg omfavner ordene,

Men kjenner avmakt

For krefter i rommet.

Jeg er fattig, men rik i ord,

Som lever og blomstrer.

Jeg omfavner gode venner,

Og bygger hus,

Så ingen skal fryse.

Jeg har en god dag med språket,

Og speiler meg i lyset.

Der finner jeg styrke og nærhet

Til følelser i kroppen.

Jeg omfavner hjerter og stemmer

Som griper min sjel.

Jeg vokser i visdom og sannhet.

Og ordet hjemsøker meg

Hver dag - som en sol,

Som lepper av kjærlighet,

Skjønnhet og nåde.

K.Herredsvela-ill.