 |
| K.Herredsvela-ill. |
JORDEN
Når
bonden pløyer jorden
Blir
livet skapt.
Og
drømmen om kornet
Vokser
snart.
Det
spirer og gror på jorden
I
lyset av en sol.
Og
drømmen om å være
Blir
ganske stor.
Når
bonden skaffer maten,
Er
livet som en drøm.
Vi
trenger ikke klage
Når
jorden er grønn.
LEVE
Nå
kan vi leve lykkelig,
Og
jorden er vårt hus.
Vi
speiler oss i andre
Og
bærer barnet frem.
Vi
stoler fast på tiden
Som
kommer til vårt hus,
Og
tar med seg små lysglimt
Fra
himmelens paradis.
Vi
lever her som lånet,
Og
passer jorden vår.
Så
lenge vi er sammen,
Går
livet som det skal.
Vi
drømmer titt og ofte
Og
stormer frem i dagen.
Vi
jobber for å leve
Til
glede for de andre.
TAKK
Takk
vinter, takk vår,
Og
takk til den lange sommer.
Snart
kommer høsten
Og
henter kornet hjem.
Takk
for alle smil i dag,
For
gode ord og drømmer.
Takk
for kjærlighetens lys
Som
bærer oss i livet.
Takk
for at vi er født,
Så
vi kan skape en ny vår.
Takk
for livet, takk for alt,
Og
undret med kornhøsten.
Snart
kommer vinteren,
Og
vannet fryser i jorden.
I
KVELD
I
kveld er du langt borte.
Jeg
ser ikke lenger ditt ansikt klart.
Jeg
drømmer om andre, der ute,
Som
søker en venn i livet.
I
kveld går jeg under månesigden.
Det
kan bli kaldt til natten,
Og
fuglene tier i buret.
Jeg
drømmer om en venn
Som
kommer og går -
Som
solen og nordlyset.
HUS
I
dette huset kan jeg tale fritt.
Jeg
leser min poesi,
Og
tyder skriften.
Jeg
gjenkjenner bilder på veggen.
Det
er mine søsken
Som
har betalt prisen.
Huset
er tømret av skogens trær
Og
lever sitt eget liv.
Jeg
bor i dette huset
Og
skriver frø i vinden.
Jeg
vet om en seierrik vår,
Der
blomster gror.
I
dette huset kan jeg bevege meg
Og
male hele verden.
Her
er utsikt til alt.
Og
når jeg legger hånden på kinnet,
Kjenner
jeg nærhet
Til
livets hellige puls.
LØFTER
Vi
løfter hverandre.
Vi
smiler og løfter hverandre,
Selv
når vinteren kommer.
Med
arr og fødselsmerker
Løfter
vi hverandre frem i lyset,
Til
et kjærlig budskap.
Vi
er lemmer på det samme treet.
Vi
er greiner som løfter livet
Med
en herlig latter.
Våre
barnslige kropper løfter
Jorden
mot himmelen,
Og
kjenner nærhet til Gud.
VIND
Det
stryker en vind over tunet,
Og
den rekker bort til meg.
Det
åpnes hemmelige dører,
Og
jeg springer ut.
Fra
ukjente rom i verden
Kommer
en vind imot fjellet.
Den
drar meg mot vest, mot havet,
Der
slekten bor.
Det
stryker en vind over verden,
Og
når meg bak forhenget.
Jeg
klamrer meg til de andre
Som
henger med hodet sitt.
FROST
Frost
og rim på ruten.
Det
skraper i snø.
Ungene
er ute i vintervær
Og
tester sporet.
Om
det er silkeføre,
Kan
alle bli tatt med
I
det store skirennet
Fra
Røros til Lindesnes.
Frosten
sprenger grenser
Og
presser noen ut.
Ingen
kan vinne alt,
Men
alle er best til slutt.
Vær
ikke bekymret
Om
vinteren graver i jorden.
Alle
må finne seg selv,
Og
alle må dø en dag.
 |
| K.Herredsvela-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar