MITT LIV Poesi 2007 Del7 *Sigve Lauvaas

Høst-ill.

KJÆRLIGHET

Mitt hjerte er merket av kjærlighet.

Landskapet pryder mitt bilde.

Mennesker stråler av mildhet og fryd.

Jeg gløder som solen i huset.

Jeg elsker, og tømmer min skål for deg.

Du er min venn i livet.

Fullkomne er ingen, men vi er her,

Og åpner vårt hjerte i kjærlighet

For barnet, veien og kransen.

Jeg bebreider ingen for overgrep.

Mitt hjerte er tilgitt for synder.

Alt som er vakkert, vekker min sjel.

Jeg frydes av solen i rommet.

Snart kommer våren. Mitt øye ser

Fugler og barn som leker.

Blomstene spretter, som unge trær.

Og jorden jubler for livet.

LYTT

Jeg vil synge min pris

For språket, og ordene i min munn.

Jeg opphøyer lyset på jorden,

Og favner det modne korn.

Lytt når fjellet taler.

Stå opp for den gode sak.

Vær hilset, du mann og kvinne.

Bær visdommen fram i dag.

Se kirketårnet faller.

Smak på den nye vin.

Ordet har makt over alle.

Som lyset, - er ordet din sti.

I hundre år - gjennom alt

Skal du synge himmelens pris

Til barnet - som lever i dag.

Kjærligheten vekker vårt liv.

KJÆRE

Kjære min pike, vær god og snill.

Du kan åpne ditt hjerte for solen.

Ingen kan se dine tanker i vind,

Og ingen kan løse kjolen.

Kjære min pike, hold av meg i dag.

Syng for mitt kalde hjerte.

Ved aftentid – vil jeg føye meg inn

I rekken av Noah i arken.

Kjære min pike, syng for min sjel.

Jeg gruer for nøden i verden.

Jeg er så ensom, og trenger en venn

Du frelser mitt liv i stormen.

LANDSKAP

Vide sletter, buet landskap,

Små koller, fjell.

Været stuper i små porsjoner

Og skaper, - sliper og filer -

Nøkkelferdige hus til å vandre i.

Har du det travelt

Når solen åpner sin dør,

Og alt er fritt.

Du kan gå deg rik i norske fjell

Og synge om kjærlighet.

Alt vakkert er skapt for oss,

Så vi skal se og kjenne

At livet er godt.

  

BÆR MEG

Bær meg over samtalenettene,

Til en dyp søvn,

Så jeg kan drømme om livet,

Og planlegge neste utflukt.

Jeg vil gå meg rik i naturen,

Og holde meg fast i fjellet.

Jeg vil åpne mine dører for ordet,

Og favne alle som et lys.

Så lenge jeg lever vil jeg synge,

Å bære navnet høyt.

Jeg vil bære de svake og syke,

Så ingen blir igjen.

LUFT

Dagslyset er i luften,

Og luften er ren og god.

Snart danser spurver i hagen.

De spiser av kongens bord.

Vi lever og favner luften.

Vi smiler og ler.

Hver dag er en luftig greie

På tur til Rannveig og Per.

I fjellet er luften lett som en fjør,

Ved havet er luften fuktig.

Men alt har sin skjerm,

Som fjell - og gamle trær.

Vi lever i luften som konger.

Og jorden er et teppe med broderi.

Vi drikker, spiser og sover.

Så er det en ny dag, og ny luft

For alle som er til stede.

Det er et privilegium å være til.

DE GAMLE

De gamle tar livet med ro,

Og sitter og sitter,

Og ligger, og sitter - til klokka er to.

Da er det middag.

Og neste måltid er klokken seks,

Før nattevakten kommer.

De gamle tygger og tygger.

Og snart er det bare stumper igjen

Av et langt liv.

De tygger dager og netter,

Og går på do.

Det er viktig med en fast rytme.

De gamle holder ut

Til det er slutt.

Så får andre overta.

Rommet blir vasket og stelt,

Og nye folk flytter inn.

Det er sånn det er.

TID

Jeg prøver å gjenskape tiden,

Men det er umulig.

Den tid, den sorg.

Tiden er en gave, og vi kan forsyne oss

Som kyllinger i hagen.

Alt er gratis i dag.

Tiden spanderer luft og rom,

Så vi kan more oss,

Og drikke den nye vin.

Men jorden skjelver, og glasset skjelver

Så det blir bølger på havet.

Og verden smuldrer.

Høst-ill.