MITT LIV Poesi 2007 Del6 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

GRÅT IKKE

Gråt ikke, gråt ikke,

Trærne har sett sine knopper.

Fuglene flyr

Med greiner i nebbet.

Det er vår, og sommer i luften.

Syrintreet blomstrer, og gul spirea.

Nå vekkes jorden til liv,

Og markblomstene danser.

Gråt ikke for dagen i går.

Se frem mot den lyse sommer.

Lenge har vi ventet, og graset er grønt.

Nå skinner solen i fjellet,

Og eventyret forteller om vår.

REISE

Jeg reiser

Og begynner et nytt liv.

Med blikket tegner jeg stien

Fra begynnelsen.

Vi skaper våre omgivelser,

Som berører oss,

Og tar oss med på reisen.

Vi holder hodet høyt, og er våkne

For alt som kan skje.

Vi lever med et åpent øye.

Og solen skinner,

Og får sin oppmerksomhet

Av badegjester på stranden.

Jeg lister meg bort,

For å slippe å se bølgene

Som skyller over landet.

BEGER

Jeg drikker mitt beger

Og kysser min brud.

Det drysser gull over mitt hode.

Jorden er proppfull av liv,

Og maler landskapet

Med lystighet, glans og glitter.

Jeg stryker min bue,

Og svaler min hals med et beger

Av livets klare kildevann.

Jeg løfter min stav,

Og er ikke tørstig mer.

Jeg ser skyer, og regnet kommer.

Jeg løftes, og blir glad

I naturens håpefulle rom.

Det lyser i stjerner og drømmer.

Her kan jeg tømme mitt beger

For kjærligheten pris,

Og lyse til fest for gleden i livet.

HØYT OPPE

Hvem bor så høyt,

Hvem stråler i skyer?

Hvem har evighetens mål

I sine lepper?

Hvem fullender løpet,

Uten å bli berørt av livet?

Kilden er høyt oppe.

Og den tørstige jorden

Tar imot alt som kommer.

Menneskene er i sentrum.

Og den som velsigner Jerusalem,

Blir rikt velsignet igjen.

SOLEN

Solen er mild og god,

En gledens kilde for folket.
Lyset varmer menneskenes ben,

Og reiser korn fra støvet.

Jeg skuer en solnedgang,

Og ser himmelens bue

Som en skjønn katedral.

Her kan jeg lære språket,

Og ta solen med.

Mine lepper lærer å tale,

Mitt hjerte lærer å be.

GLEDE

Jeg har min glede i hjerte,

Og takker for alt.

Jeg husker dagen og timen

Jeg så deg mellom skogens trær.

Jeg gyller din hånd med en ring

Og soler meg i glede. -

Du er jo flammen min,

Kjærlighetens sol i rommet.

Jeg takker søsken og venner,

Jeg takker den ene i dag.

Vårherre har en plan for oss alle.

Jeg åpner hjertedøren for deg.

  

KLOSTER

Klosterliv er ikke for alle.

Jeg har en nonne i huset mitt.

Jeg vet ikke når hun fikk kallet.

Men nonne er hun i dag.

Jeg føler med hennes tårer.

Langt borte fra søsken, i bur.

Hun lever avskåret fra byens jag,

Og studerer skriftens ord.

En nonne vekkes fra drømmen.

Hva skjer i et kloster i dag?

De fromme får fred i sitt hjerte,

De kalde blir lenket i garn.

GJEST

Festbordet er pyntet.

Gjesten taler, og takker for seg.

Og solen går ned.

Nye gjester kommer,

Og viser seg frem.

Alle har noe å fortelle,

Og blir værende i baren.

Gjesten bytter sine klær

Og kommer igjen med maske.

Hun griper om kjolen,

Og viser vei til gjesten sitt hjerte.

Gjesten drikker seg mett og varm.

De skåler for utsikten, synet.

Så sovner de inn, kvinne og mann.

Det er deilig å være sammen.

Og herskapet våkner

Til frokost, og glitrende bakker.

Det er påskeføre i fjellet,

Og gjester kommer og går.

M.Skjelbred-ill.