 |
| M.Skjelbred-ill. |
TENK
Tenk
en ettermiddag om høsten
Når
fargene har begynt å brodere.
Det
er litt av en malermester
Som
kan få til alt dette.
Se
på fjellet som blender oss
Med
tusen farger.
Alle
former og tegn i veven
Åpenbarer
en kjærlig hånd.
Tenk
for en fest å gå i naturen
Og
vite at alt er blitt til i sin tid,
For
at vi skulle få være med.
Det
er som en strofe av David.
BØLGER
Bølgene
slår dempet mot stranden.
Vinden
puster i sivet.
Lyriske
årer går over hav.
Vi
sitter og drikker kaffe.
Det
er kveld i nord, med lys
Over
alle grenser.
Her
kan vi lese avisen i parken
Ved
midnattstid.
Barn
spiller fotball, og noen sover.
Det
er best å komme i hus
Når
bølgene slår i fjellet.
Det
brygger til storm fra vest.
BLÅ
HIMMEL
Det
blir godvær.
Stjerner
om natten,
Vakre
fyrlys langs veien.
Jeg
ser for meg et flygel
Som
spiller til dans.
Jeg
har ikke ord for drømmer.
Noen
sitter ved klaveret
Og
nynner på en sang
Om
kjærlighet til den ene.
Jeg
tenker på Gud.
Jeg
vil sove til en ny dag
Med
sommer i hagen,
Og
blåveis og forglemmegei.
Jeg
skriver blå himmel,
Og
takk for alt.
DE
LÆRDE
De
lærde har ikke mer å si.
De
forstår ikke signalene
Som
ligger gjemt i skyene.
De
lærde drikker kaffe
Og
diskuterer skapelsen,
Ut
fra en teori.
Kunnskapen
er delt på feltet,
Og
ingen kommer til bunns.
Skriften
er lukket.
De
lærde roter med tiden,
Og
vet slett ikke alderen.
De
skjuler seg i de andre.
Snart
er de oldinger, og ser ut
Etter
fugler og ekorn.
De
tror alt er et eventyr.
TIDEN
Tiden
går fort,
Og
vi må følge med i sporet.
Det
er travelt nok
For
en som ikke har trening.
Tiden
reiser, sekunder, minutter
Til
vi møtes igjen,
Og
ser at vi er blitt en grein
I
tuntreet.
MØRKE
SKYER
Jeg
går i mørke gater
Under
mørke skyer,
Der
døden banker på hver dør
Og
roper med skarpe tenner.
Det
er tid å fortvile
Over
ondskapen i verden,
Som
herjer og regjerer
Land
etter land.
Det
er mørke skyer over Europa,
Og
flere byer rister
Av
torden og lyn.
Noe
kommer til å skje.
Jeg
klamrer meg til muren,
Og
bygger meg et alter.
Om
jeg dør, vil jeg leve.
Jeg
trøster meg til Israels Gud.
ASFALT
De
legger asfalt over Jæren,
Og
bygger ned åkeren.
Hungeren
kan aldri ramme oss.
Oljerikdommen
er lys for den rike.
Jeg
søker lys i ordet.
RART
Rart
å tenke på
At
kirketårn står for fall,
At
land blir knust i krig,
At
havet kommer imot oss
Som
en ulv ved høylys dag.
Rart
å være til mens jorden skjelver
Og
fjellet brister.
Rart
med vannflommen og Noah.
Alt
som har vært,
Skal
komme igjen.
Rart
med tåkeluren, losskøyta,
Og
fyrlyktene langs kysten.
Jeg
stoler på veien,
Og
lytter til været som en fugl.
Jeg
vil være klar.
UNDRING
Jeg
undrer meg over livet,
Og
skrev notater over mange år.
Nå
tolker jeg skriften,
Og
tenker på kraften i et frø.
Hva
er det som får frøet til å spire,
Og
forvandles til en blomst, et tre
Eller
en frukt for millioner?
Jeg
undres over tiden,
Og
drømmer en gang å få se
Bak
seneteppe.
LIVET
Noen
går blindt gjennom livet, sier du.
Alle
øver sitt øye, men ikke alle finner veien.
Du
må være sterk for å feile.
Bare
nåden kan gi kursen for vårt liv.
Jeg
tenker på Salomo. |
| M.Skjelbred-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar