MITT LIV Poesi 2007 Del5 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

EN ØY

Øya med det rare navnet, Trinidad,

Har en flott trebebyggelse,

Og er et eldorado for turister.

Jeg trekker meg tilbake

Til et sjøhus. Her er kaffebar

Og galleri for kunst og poesi.

Jeg står skulder ved skulder

Til høvdingen for øya,

Som svermer for trehus med skifertak.

Folk går finpusset til promenaden,

Og viser seg fram

Med fargerike klær, og smiler.

Alt virker så lett i Tobago.
På en øy i havet høres måkeskrik,

Og alle gjør sitt for å leve.

ORDENE

Enkelte mennesker diskuterer

Så fillene fyker.

Og når de får fart på mølla,

Begynner de å sloss.

Ordene hagler mellom veggene

Som spydspisser.

Fakler og måne lyser om kapp,

Og noen sliter med pusten.

Ordene splitter og samler,

Mens ærbødige kvinner og menn

Styrer pengesekken og brødfatet.

Anstendigheten har nådd

Bristepunktet

Når folk kler av seg - ordene.

ANSIKT

Byen har mange ansikter,

Og de hersker på flere plan.

Med sminke og pudder

Fremfører de sin daglige symfoni.

Huden er kunstig.

Ansiktet lyser i lilla og blått,

Og truer folkeskikken.

Noen ler, andre gråter.

Galskapen tar av i andre land.

Hos oss går det på et vis.

Vi har været å forholde oss til,

Og årstidene skifter.

Mye kultur ligger i et ansikt

Som forteller og forteller.

Bunnløst er havet, som vet alt.

Og vi er ved verdens ende.

JORD

Det finnes jord for alt.

Noen dyrker poteter, andre korn.

De rike bygger høye hus.

Det finnes jord for onde og gode krefter.

Men regelverket vil styre alt.

Vi er bundet til at noen regjerer.

De andre må krype.

Vi håper og tror på en fremtid,

Men blir meiet ned av utviklingen,

Som krever mer jord - for å overleve.

Noen dager holder vi pusten.

Det ser greit ut –

Så lenge vi kan kjøpe alt.

Men en dag er festen slutt,

Og vi må tigge etter brød.

SLEKT

Jeg kan ikke bryte

Slektens bånd,

Men venner er til for alle.

Det fødes et barn.

De gamle går bort.

Igjen har vi fedrelandet.

Slekt etter slekt - i tusen år,

Legger vi oss på hjerte,

At livet er glede og smerte.

Jeg kan ikke se våre søsken

Gå under i krig.

Jeg ber om et under.

Slekten må leve og elske

Visdom for kropp og sjel.

Da lyser nåden i ordet,

Og livet er kjærlighet.

VÅR GENERASJON

Vi svømmer i lykke og glade dager.

Våre barn har en fantastisk flyt.

Det yrer av muligheter,

Men tiden krever et hjerte

Med visdom fra Salomo.

Vår nakenhet taler for seg.

Vi er sårbare, og trenger hjelp.

Vi opptrer som overmennesker,

Men faller som støv til jorden.

Vår håp og tro er vår kiste.

Vi svømmer om kapp med tiden,

Og ser at vi er på etterskudd.

Tiden flyr ifra, og vi blir igjen.

Vi har ikke krefter til å bære.

Uten hjelp, er vi evig fortapt.

NATT

Nattlampen lyser,

Og du er i rommet

Som en engel.

Av glede ble vi til et lys.

Og luften bærer oss.

Måne og sol lyser for alle.

Vi går ut i natten

Og speider en stjerne, -

Nordlyset over Betlehem.

Inne sover de små.

Jeg ser alt i minner.

Og nattlampen lyser i rommet.

Usynlige krefter roper

Slekt etter slekt.

Vi trenger en ny vår

Med englevinger.

JEG TROR

Jeg tror på været,

At tiden skal bli bedre.

Barn som sulter får mat.

De lærer å tro på livet,

At det nytter å lære,

At alt har sin begynnelse og ende.

Jeg tror på profetier,

At jorden skal klappe sammen,

Og menneskene må flykte.

Jeg tror på en ny vår,

Og en sommer uten bekymringer,

Og en evig høst i det nye landet.

  

M.Skjelbred-ill.