VÅR KALDE JORD Poesi 1997 – s. 9-12 *Sigve Lauvaas

Grete Øyamo-ill.

VANN

Å være tørst på vann,

Tørst på livet,

Kjenne nye krefter.

Drikke ordene

Som smaker vann,

Og elske våre søsken.

Vannet skaper liv.

Vi tørster etter vann,

Og bærer vannet med oss

På veien.

Jeg elsker vannet

Fra den evige kilden.

Jeg elsker levende vann.

DANS

Danseren står for døren.

Han danser i vinden

Og bærer sin elskede ut.

Danseren reiser over fjellet

I en virvlende storm.

Snøen lyser fra jorden

Som et ansikt.

Danseren lyser som trær i vinden

Og bøyer av mot natten.

Vinteren holder et fast grep

Om sin elskede –

Helt til våren fløyter i graset

Og hvitveisen titter frem.

VINTER

Snøen kommer i vogner.

Folk skal renne på ski,

Som i gamle dager.

Vinter er vinter med snø for alle

Som vil ut.

Vi må bare kle på oss

Masse klær av ull fra fabrikken,

Som holder liv i byen.

Vi må leke, mens vi har tid.

Kulden roper is over vannet,

Så vi kan gå på skøyter,

Trille rundt og rundt.

10.000 meter er ikke nok.

Snøen dekker isen en morgen,

Og alle må brøyte.

Trafikken styrer mot kaos,

Og alle barna får fri.

Snøen kommer i vogner.

Det daler snø over alt,

Og menneskene blir sperret inne.

Så kommer mildværet,

Og vinteren er forbi.

GREIN

Du sitter på en grein

Og følger med –

En rosa barnesykkel, en gutt

Som klatrer i et tre.

Du sitter med kikkert og ser

At livet rusler videre,

Selv om du tar det rolig.

Det som skjer det skjer.

LYS

Når lyset erobrer mørket

Og alle klær blir hvite,

Kommer blomstene frem i dagen.

Med hvite drakter lyser menneskene

Som snøfnugg i verden.

Og navnet utfrir nye sjeler

Til den store dagen.

Lyset danser omkring oss

Og synger liv i fjellet.

Alt spirer og gror i tidens fylde,

Når alle blir samlet til bryllupsfesten.

HØST

Før vinter kommer høst

Med gylne blad i skogen.

Graset gulner

Og bøyer seg mot jorden.

Høsten kommer tidlig

Når havet uler mot land.

Korn og bær fryser,

Mens livet går sin gang.

Det blir kaos i trafikken

Når alle skal ut i lyset.

Og vinteren banker på

Med snø og is i luften.

Natten gløder i stjerner

Når høststormen synger

Til bestefar og bestemor

På kirkegården.

TIDEN

Tiden renner inn

I stadig ny forkledning.

La oss være våkne

Så vi kan se hva som skjer.

Kommuner og folk

Feirer seg selv med bilder

Og prangende bygninger,

Og navnet må være tydelig.

Historien ligger i luften

Som et museum for alle tider.

Selv urett og vold blir skrinlagt

Når alle skal bygge nytt.

Gå ut og smil i hverdagen.

Vi trenger mer kjærlighet og sol.

Gjennom øyner og ører kan vi se

At tiden renner bort.

VÅRT LIV

Vårt liv er en vev, en klesdrakt

For alle årstider.

Vi er tidløse som ord og musikk

Fra visdommens kilde.

Vårt liv er preget av været,

Som hele tiden setter oss på prøve.

Vi brøyter oss frem

Og skaper en ny verden

Med frihet for alle.

Vårt liv har et mål. Vi er på vei

Til en lys morgen - med palmegreiner

Og vingesus av engler.

Vi er på vei til paradis.

G.Øyamo-ill.