 |
| Hemsedal-ill |
VI
LEVER
Vi
lever i skyggen av trærne.
Og
fjellene er veldig nær.
Vi
lever med havet som nabo,
Og
klynger oss til gamle trær.
Vi
lever, og ser på hverandre.
Vi
velger og vraker i gods.
Trafikken
går inn mot byen.
Og
leiligheten vår er et slott.
Vi
lever med havet som nabo.
Men
fjellet er like nær.
Vi
klatrer, og speider naturen.
Og
plukker litt sopp og bær.
Vi
lever med veggen til verden
Og
hører på måkeskrik.
Vi
er lykkelige som har hverandre,
Og
lever i et paradis.
HØYT
Jeg
løftes over fjellet.
Stjernenes
rom blir mitt.
Det
knirker i dører i hvelvingen.
Det
lyser i sølv og gull.
Og
høyt over fjellet er huset mitt.
Jeg
ser både hav og land.
Mine
venner er nok på veien nå.
Jeg
lyser fred over Israel.
Jeg
løftes over alle fjell,
Og
stjernene er mine venner.
Mitt
håp er at noen følger meg hjem.
Snart
hører jeg englevinger.
TOMME
HUS
Før
var våren frodig,
Og
myk som lam.
Nå
ser vi bare tomme hus
Langt
inne på land.
De
fleste vil bo i en by,
Og
reiser ut.
De
kommer aldri igjen,
Og
husene står tomme
Og
brytes ned av vær og vind.
Tomme
hus og mennesker
Stirrer
opp mot sky.
De
elsker å se naturen
Som
et mektig hus.
Vår
blir til høst,
Og
tomme hus blir ruiner
I
historien, - som vandrer
Med
menneskene
Over
alle grenser.
JORDEN
Hvem
har siste hånd på rattet
På
jorden vår, -
Som
seiler gjennom alle årstider,
Og
kommer igjen?
Hvem
undrer seg over barnet
Som
strekker seg mot dagen,
Og
spør etter mor og far?
En
blå vinter er mørk og kald
Med
mye snø.
Men
jorden lyser i universet,
Som
en måne –
Og
gir oss daglig brød.
FORVANDLING
Hele
livet er en forvandling.
Hver
dag formes i lyset
Som
speiler himmelens
Kjærlighet
til oss.
Om
vinteren samler vi krefter
Til
en ny vår.
Hele
naturen lader batteriene
Før
orkesteret begynner,
Ganske
forsiktig.
Og
aldri var vinteren så kald
At
ingen kunne synge.
Og
vi løfter barnet
Så
det kan se isroser i vinduet
Lys
fra stjerner holder oss våkne
Til
langt på natt.
Nordlyset
speiler himmelen
Og
bølger i grønt og blått.
Det
er som et orkester av lys
Bølger
over himmelhvelvet
Og
forteller eventyr.
VÅR
Livet
kommer igjen.
Etter
vår, kommer en overmoden sommer
Med
blomster og bær.
Livet
kommer til alle hvert sekund,
Og
forlater oss aldri før tiden er moden,
Og
vårsolen daler i skjul.
Våren
er en hilsen til alle, store og små.
Frøet
som plantes i jorden, vil spire
Og
innvie oss - til en ny tid.
BLOD
Blodet
renner.
Lengselen
bor i kroppen.
Kilden
åpner våre veier
Til
det hellige rommet.
Ordet
og korset, enken,
Og
den syke i Kornelius hus.
Alt
blir en vakker gave
I
det evige lys.
Blodet
renner.
Jeg
føler meg sterk og glad.
Ensomheten
renner bort.
Jeg
ser en åpen bok.
HØST
Før
vinteren, falmer lauvet
I
gult og rødt, og brunt.
Livet
falmer i naturen,
Og
menneskene bøyes mot jorden,
Og
noen dør.
Flere
årganger er borte
Når
våren kommer igjen.
Vinteren
tok de fleste, -
Men
gamlehjemmet er et trygt sted,
For
de som overlever.
Høsten
taler på mange språk.
Det
er likt over hele linjen.
Noen
skal dø en dag,
Og
noen skal leve til i morgen.
De
som er igjen, må se lyset
For
å plante og så. |
| Hemsedal-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar