VÅR KALDE JORD Poesi 1997 – s.17-20 Sigve Lauvaas

Kald jord-ill.

TENK

Tenk, her sitter vi rundt et bord,

Mens andre tigger etter mat.

Vi lever i sus og dus,

Og glemmer våre barn.

Tenk, hvor rike vi er.

Vi mangler ingenting.

Likevel er det så vanskelig

Å dele til de andre.

Tenk, her har vi nok av alt.

Vi må trene på å elske

De vi ikke ser.

Vi må få øynene opp for livet

Som taler i våre hjerter.

Vi må øve oss på navnet

Som preger kjærlighetens lys

Inn i vår hverdag.

MITT NAVN

Ditt navn beskytter meg,

Og åpner for lyset.

Jeg har trent mine øyner til å se

Og mine ører til å høre.

Men før jeg lukker porten,

Vil jeg vinke til den ene.

Jeg kjenner at jeg er beskyttet

Av engler og Gud.

  

DENNE DAGEN

Også denne dagen kan bli den siste.

Regnskapets time er nær.

Svære kolonner med tanks flyr i luften.

Vi har sluttet å tro.

Denne dagen er formet av mørke og lys,

Og uroen vekker min avsky.

Men alle har sin tilmålte tid,

Og jorden er blitt en tumleskål i verden.

Mine føtter trår på en fremmed sti.

De reiser fra sør til nord, fra øst til vest.

Menneskene jager etter vind,

Og venter den store dagen.

ROP

Det roper.

Hvem roper?

Noen roper fra andre siden.

Kom over og hjelp oss.

Vi hører rop i alle retninger,

Og fremmede tråkker på stien

Til verdens ende.

Ukjente flytter foten

Fra fjell til fjell,

Uten å finne et anker for livet.

De roper etter en ukjent gud

Som kan forvandle.

Vi hører rop fra havet.
Jorden går under, som et skip,

Og menneskene er i havsnød.

Vi trenger en havn for vårt liv.

MORGENDAGEN

Hva kan vi gjette for morgendagen?
Begivenheter ser lyset.

Rullegardinet rulles opp

Og vi kan kommunisere over alle grenser,

Og bilder flyr i luften som fugler.

De tørster etter sitt mål.

Morgendagen kommer

Med en ny vindusrute, med nytt lys –

Så menneskene kan lese skriften på veggen.

Det som kommer til å skje,

Plager meg ikke lenger.

Menneskene skal ikke bekymre seg

Over dagen og timen.

VENTER

Vi venter på en anledning,

Så vi kan innby folk.

Vi rydder og vasker, pynter og strever

I mange dager.

Så, endelig er dagen kommet,

Og gjestene kommer.

Vi venter på hver dag.

Vi venter på våren og sommeren.

Hele livet er en ventetid,

Hvor vi kan møtes som venner

Til samtale om løst og fast.

Og den som venter på noe godt,

Venter ikke forgjeves.

- Det har mor så ofte sagt.

LYSET

Du nevner lyset.

Kan vi klare oss uten det?

Lyset gir menneskene vinger,

Så vi kan se alt.

Lyset unnfanger nytt lys

Og holder oss fast til jorden.

Vi speider den store katedralen,

Som naturen er.

Vi tenker på de andre

Som bærer lyset ut i verden.

Kanskje vi er søsken

I samme båt?

REGN

Regnet kommer, vinden.

Kulden bryter inn i huset

Og fryser vannet.

Regnet går forbi mitt ansikt

Og legger seg på fjellet

Som en honningkake.

Alt liv fryder seg i regnet,

Som hvisker om alt som skjer

I landskapet.

Regnet kommer fra havet,

Fra skyer i vinden,

Og banker på vår dør.

Så lenge jeg lever, vil jeg elske regnet.

Jeg holder meg til regnet

Som til en god venn

Kald jord-ill.